I natt var jeg voldtektsmann

Økt frykt er også økt mistenkeliggjøring. Heller ikke menn kan gå alene hjem fra byen.

Følger han etter deg?


Jeg har vært på kino med en kamerat. Når filmen er ferdig har klokken blitt halv ett om natten, og som på lørdagskvelder flest er det et yrende liv i bygatene. Vi to skal forskjellig vei, og skiller lag.

Det er en mild høstnatt med klarvær. Foran meg har jeg tyve minutters spasertur hjem, hovedsakelig langs kanalen på en sti opplyst av månen og noen gatelykter i det fjerne. Denne distansen er mitt fredelige øyeblikk, mitt lille fristed, hvor jeg kan titte opp mot stjernene eller se månen speile seg i vannet. Her finner jeg en indre ro. Vanligvis.

Hjemturen i natt blir kraftig forpurret av en beruset ung kvinne i en kort rød kjole.

Ute av sentrumskjernen, bortenfor gatebelysningen, begynner våre reiseruter å overlappe. Hun går tyve meter foran meg. Ustø skritt i høyhælte sko. Vi går akkurat like fort, jeg verken tar henne igjen eller mister henne av syne. Etter noen hundre meter går det som det må. Hun ser seg tilbake, og får øye på meg.

Jenta har lært leksen sin, og fisker raskt opp sin mobiltelefon og ringer en eller annen. Smart. Hadde jeg gjort et fremstøt nå, ville personen i den andre enden av telefonsamtalen fått med seg det hele og slått alarm.

Men vent. Telefonsamtalen hennes tar slutt. Jenta ser seg bak igjen. Jeg henger fortsatt på her bak, slentrende etter i samme tempo. Hun slår et nytt nummer, men denne gangen er det visst ikke svar å få. Et nytt blikk kastes bakover. Mannen med de mørke klærne følger fortsatt etter.

Det hele er fryktelig ubehagelig. Naturligvis er det enda mer ubehagelig for den stakkars unge kvinnen, som er hellig overbevist om at hun har en voldtektsmann i hælene, men situasjonen er ikke optimal her bak heller.

Jeg føler meg mistenkt, med et stort behov for å renvaske meg selv. Men handlingsrommet mitt oppfattes som ufattelig lite. Jeg kan liksom ikke rope “Jeg er ikke voldtektsmann!” til henne heller. Det beste jeg kommer på er å vise frem legitimasjon og gi henne visittkortet mitt. Jeg vil tro det er ytterst få voldtektsmenn som ønsker å frigi sin egen identitet. Men for å få overlevert mine personalia må jeg ta henne igjen, noe som innebærer å løpe etter henne. Jeg er ikke så sikker på at det vil gjøre at hun føler seg tryggere.

Hundre meter lenger fremme begynner alleen hvor store eiketrær danner en sammenhengende rekke av skygge. Hun vet det, og jeg vet det. Alternativet er stien som går under jernbanebruen. Der er det ikke belysning overhodet. Jenta kaster et siste blikk mot meg, før hun stavrer seg avgårde så raskt som de høye hælene og det berusede balanseorganet tillater.

Det hadde ikke krevd mye til kraftanstrengelse å ta henne igjen.

Jenta forsvinner inn i eiketrærnes evige skygger, mens min egen ferd går under jernbanebruen. Gudskjelov. Jeg er frikjent. Men den vemmelige smaken i munnen gir seg ikke.

Hadde jeg hatt selskap av enda en mann, hadde situasjonen paradoksalt nok kunne opplevdes som mindre truende. Vi kunne ha skrålt og ledd, og dermed kontinuerlig gjort til kjenne vår tilstedeværelse for omgivelsene. Går man alene, går man i stillhet, og det blir umulig å skille en som lusker seg frem i skyggene fra en som bare vil hjem. Må også jeg ringe en venn?

Det er ufattelig trist at kvinner ikke kan gå alene hjem fra byen uten frykt for å bli voldtatt. Den økte frykten innebærer imidlertid også en økt mistenkeliggjøring. Heller ikke menn kan lenger gå alene.

Jeg fordømmer dere, voldtektsmenn, som har gjort hjemturen utrivelig for oss alle.

Vist 179565 ganger. Følges av 60 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 61 kommentarer

@J.K. Fjellestad Refleksvest! Det samme tenkte jeg også. Det er en enkelt løsning på problemet. Ser dumt ut vil noen kanskje si? Hvis alternativet er å skremme jenter eller å måtte gå masse omveier, synes jeg man bør ta på vest. Man trenger jo ikke ha den på på utesteder heller :P

Jeg tror jeg ville satt pris på å bli snakket til fremfor å være livredd og ikke vite hvem du var. Jeg ville nok ikke blitt helt beroliget, men hvorfor ikke rope at “Unnskyld damen, i tilfelle du er redd så heter jeg NN og har ikke tenkt å gjør deg noe.” Flaut kanskje, men det er fryktelig flaut å se seg over skulderen hele tiden og vite at mest sannsynlig er vedkommende bak deg en helt ufarlig mann som bare skal hjem også. Hvis du vil gå forbi meg kan du kanskje også si at du har tenkt å gå forbi. Da kan jeg selv bestemme hvor langt unna deg jeg vil holde meg og jeg slipper å plutselig bli skremt av en skygge som kommer opp på siden.
Frykten rammer oss alle, både kvinner og menn.

Vanvittig bra skrevet… Fikk hjertebank mens jeg leste dette !!

veldig interessant,sånn har jeg dessverre aldri tenkt på det. men,dessverre,dette vil også fortsette og skje. mitt råd vil være at, jenter, gå på opplyst vei sammen med andre.

Et viktig tema og en fin, ny innfallsvinkel!

Du kunne jo faktisk gjort det så enkelt at du bare stoppet opp? Eller tok en liten omvei hjemover? Når du faktisk går der å vet hva jenta faktisk må tenke..

“Oppriktige menn skygger banen av respekt for kvinnen, og gir derved spillerom for menn med uærlige hensikter.”
Tror dette var den setningen som bet seg aller mest fast i bevisstheten min (alt var egentlig sterk lesning), og jeg må si meg umåtelig imponert over måten du beskriver situasjonen på.

Et av de to forslag til tiltak som for meg kanskje virker å ha mest for seg er det med å iføre seg refleksvest når man er ute og går om kvelden. Dette gjelder selvfølgelig for alle, først og fremst for å være tydelig i trafikken, og også for å signalisere at man faktisk går inn for å være lett synlig. Tror dette ville tilført en ekstra dose trygghet for både jenter og gutter, uten at jeg vil virke altfor naiv…
Det andre forslaget er dette med å ringe eller “ringe” noen for å konvertere situasjonen til en litt mer kjent setting. Det utrolig frustrerende (i mangel av et kanskje mer passende ord) med dette er at jenta igjen kan mistenke den andre for å spille på seg en hyggelig fasade. Skulle gjerne ha vært i stand til å spore opp en slags fasit her, men jeg tror ikke den foreløpig foreligger noe sted.

Tusen takk for månedens sterkeste leseropplevelse!

Utrolg bra skildret og skrevet. Forstår absolutt problemstillingen. Det er ikke ofte det blir fremstilt fra denne vinkelen, så kjempe bra innlegg!! :D

Til alle som skriver at det hadde vert lettere for han aa ganske enkelt stoppe opp og gitt jenta et forsprang:
Er det ikke nettop det som er litt av problemet? At en gutt ikke skal kunne faa gaa hjem om kvelden i sitt eget tempo uten at en jente som tilfeldigvis gaar foran ham tror at han er ute etter henne? Det er jo nettopp det som er beskrevet i teksten. Han verken tok henne igjenn, eller gikk saktere enn henne, og hun fikk fremdeles panikk, noe som skapte en ubehagelig situasjon for dem begge. I et annet tilfelle, tenk om han hadde hastverk, og maatte skynde seg hjem? Hva da? Skulle han stoppet opp og gitt henne et forsprang hver gang han tok for mye innpaa?

Jeg synes dette var en utrolig flott skrevet tekst, som beskriver veldig godt situasjoner som oppstaar stadig vekk, ikke bare i byer, selv om det er primaert der det skjer. Det er en synd og skam at det har kommet til dette punktet, der ingen kan gaa hjem alene uten aa maatte bekymre seg for folk rundt seg.

Jeg syns det er utrolig trist å se at så mange foreslår at mannen, i denne situasjonen, skal måtte “stoppe opp”, “gå en omvei hjem” eller “gi lyd fra seg” for å ikke skremme vedkommende, ei jente, som også er på vei hjem. Jeg mener, vi har da alle like rett til å komme oss hjem til fots, uten å måtte redegjøre for hvem vi er, hvor vi skal, hva hensikten med gåturen er osv osv. Ja, jenter er mer utsatt for voldtekt enn gutter, men vi skal da ikke ha noen spesialbehandling for det. Gutter kan også utsettes for vold i de sene nattetimer. Som flere sier her, og som også burde være en slags vetteregel er; ta taxi hjem, ikke gå alene, gå i så fall på opplyst vei og hold kontakt med venner per tlf. OM man skulle være av det mannlige kjønn, og uheldigvis skremme den evt jenta som går foran, ja, da er det trist, men ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for, syns jeg. Personlig går jeg heller aldri alene etter en tur på byen, eller generelt sent på kvelden. Rett og slett fordi man aldri kan være sikker på hvem som lusker i buskene.

Ufattelig bra skrevet!

jeg ville helt seriøst ropt ut: HEI JEG SKAL IKKE VOLDTA DEG, JEG BARE GÅR SAMME VEI! Det virker dumt, men herregud, da kunne du tjillet videre, holdt et øye med henne så hun var trygg og tutlet hjem til deg selv

Då eg gjekk nedover ein asfaltert spasersti i går, kom det ei jente inn bak meg. Eg gjekk i mitt vanlege tempo nedover bakken. Det blei slutt på lyktestolpane og og det var mørkt. Eg snudde meg kort for å sjå at ho framleis gjekk bak der. Ho starta å småspringa nedover bakken, og eg kom til å tenka på dette innlegget (som eg las på sundag). Ho kom nermare. Eg kunne høyra skritte hennas. Raskare og raskare. Litt før ho tok meg igjen, ringte ho ein venn. Samtalen var kort og ho la på rett før ho var oppe på sida av meg. Eg såg raskt bort på ho, og ho kanskje 17 år eller så. Nederst i bakken hadde ho rekt å få nokon meters forsparing på meg.

Då var det hennas tur.
Ho snudde seg raskt og kikka bak på meg.
Ja, eg var der enno.
Ho småsprang litt vidare og kikka ein gong til.
Så sprang ho vekk og blei borte.

Heldigvis slapp begge unna med skrekken.

;-)

Den enkleste løsningen er kanskje å ha en gul vest i lomma som man kan ta på hvis man må gå ute på lørdagsnatta.

Av alle komentarene du har fått så har du faktisk fått svaret på problemet. Å bruke refleksvest var jo et så genialt svar! Refleks skal man jo uansett bruke når det e rmørkt ute, så om man da bruker refleksvest så viser man helt tydelig at man ikke vil skjule seg i mørket, det er jo nesten umulig med den vesten. Så alle menn: Det er løsningen på problemet! Kunne jeg aldri kommet på selv, men da jeg leste det, herregud, det var jo helt innlysende!
=)

Eg har ei liknande erfaring, frå 22. februar 2009, skrive ein eller annan plass tidlegare:

Plutselig oppdager du, etter du har gått gjennom ein by, på leit etter taxi, i 30 cm sørpeslaps, i ein halvtime, at du faktisk følger etter noen. Du har fulgt etter de siden brugata, og no er du nesten på cafekontoret, og der har du gått, i to gutters fotspor, i ein halvtime og funne terapi i rytmen og i å følgje to par sko bortetter vegen. Og det slår deg at dersom du hadde vore ein gutt og dei to kjekke jenter, hadde det vore ein heilt anna situasjon. For du går ganske tett på. Folk som de møter i mot trur nok at de går saman, at de er tre stk. Eller at kanskje eg er dama til han eine. Kanskje dei trur eg er sur, fordi typen min, som har kompisen på besøk, har drukke nett litt for mykje og må heim, og eg går bak fordi eg demonstrerer for eg ville jo bli igjen på dansegolvet. Likevel går du berre vidare. Du heng på, når dei svingar opp Schweigaardsgate, følgjer du etter, og når de kjem til rundkøyringa, tar vi til venstre og når dei i ei sidegate for tidleg snur seg, smiler nervøst og er spente på om også du skal svinge til venstre, seier du takk for turen og går vidare.

Løsningen er at om kvinnfolk føler seg truet får de holde seg hjemme eller gå med folk. Ikke ditt problem eller noe du skal føle deg ansvarlig for. Shit happens, kan ikke drive ta hensyn til andres potensielle frykt. Fint innlegg dog!

Jeg tror problemstillingen her er ganske kompleks.. Når dere “skilte lag” så er det greit nok at hun fikk nok en lettet følelse av at du ikke var farlig.. Men samtidig veit hun ikke hva som skjuler seg resten av veien hjem, og det at en ukjent kunne vært følge helt hjem hadde nok kunnet være en følelse av trygghet og.. Jeg får alltid blandede følelser selv de gangene jeg er ute og går nattestid (nå skjer det ikke ofte, hvertfall ikke i by, og jeg bor i en mindre by langt unna voldtektsbølgen), men jeg blir alltid enda mere redd når det ikke fins noen i nærheten.. Ingen som kan hjelpe hvis noe skulle skje, ingen vitner.. Man mistenkeliggjør jo absolutt alle, og det er veldig trist.. Men jeg skjønner ikke at noen jenter faktisk tør å vandre gatelangs alene der nede nå..?? Særlig i beruset tilstand. Mindre i stand til å kjempe tilbake om noe skulle skje..
Jeg oppfordrer alle til å følge hjem både venner og bekjente. Ta vare på hverandre!

I noen byer i utlandet er det etatblert en praksis hvor menn alltid går over på den andre siden av veien i slike situasjoner. Men det hjelper jo bare langs veier hvor det er litt bredde på veien.

For min del er jeg litt naiv, så jeg ville nok ganske enkelt sagt hei og innledet en samtale. For eksempel om at det er hyggelig å ha noen å prate med på vei hjem, sagt hvor jeg skulle og tilbudt følge så langt som våre veier gikk samme vei. Om det hadde vært naturlig å se henne helt hjem kunne det komme som et forslag senere.

Dette indlæg er godt skrevet, ingen tvil om det. Det har ihvertfald fået folk til at tænke sig om.Og ikke mindst reagere ved at skrive her.Jeg kan godt forstå at folk først tænker, Mændene må ændre adfærd, fordi det som oftes er mænd som voltager. Men hva med kvinderne?? Skal de ikke tænke lidt på hvor søblefulde de rager rundt i mørket?? Ja jeg spørger bare. Det kan jo ikke være rigtig at det kun er mænd som skal ændre sig, Bare fordi man tilfældigvis er ude og gå en tur, og tilfældigvis møder et enlig kvindfolk. Jeg mener at kvinder som er på byen må ta vare på sig selv også. Find en og følges med, en de kender, eller tag en officiel taxa. Ikke pirat, ikke haike, Og ikke gå hjem alene på mørke pladser.Kvinder må ret og slet også ændre adfærd.Det er ikke kun os mænd som må tænke på om kvinder føler sig tryge, Det må de også selv. Men for al del.Håber politiet snart tager dem som startet denne diskotion. Og få dem buret inde for godt.

Hei Daniel!
Så bra at du skriver dette. Jeg har som kvinne tenkt dette mange ganger, så trist at jeg er redd alle menn når jeg går hjem i mørket. Menn som mest sannsynlig bare vil meg vel, men som blir mistenkeliggjort på grunn av et simpelt mindretall. Alle blir skadelidende av et samfunn som er utrygt. At menn engasjerer seg slik du gjør, ved å si fra om at voldtekt er uakseptabelt, at du forstår at kvinner er redd, mener jeg er kjempeviktig. Hvis alle fornuftige, uskyldige menn reiser seg i protest sammen med kvinner og viser en klar holdning MOT, så kan det påvirke det fåtall av menn som ikke har respekt for kvinner. Dere som menn skal ikke akseptere at dere blir mistrodd for å være overgripere i kraft av deres kjønn og vi som kvinner bør ikke akseptere at vi kan bli ofre bare på grunn av det kjønn vi er født med.. problemet er bare hvis jeg går hvor jeg vil i mørket og fortrenger redselen løper jeg en risiko, som vil bli brukt mot meg om jeg blir overfalt.. “hun var uforsiktig”.
Uansett; alle perspektiver må fram og alle må vi ta ansvar – sammen!

Godt skrevet, og jeg skjønner problemstillingen han føler på, men blir ærlig talt litt dårlig av at en fyr klarer å gjøre seg selv til offer / ridder i denne debatten. Som stor mann med preferanse for mørke klær havner jeg stadig i lignende situasjoner. Det er enkelt å løse ved å ta en annen vei eller bare gå raskt forbi, helst på andre siden av veien. Så gutter, vis respekt for andres frykt på hjemveien, og ikke minst viss respekt for de virkelige ofrene.

Det er voldtektsmenn som er slemmingene her. Og det er vel ingen tvil om at det er voldtekstofferet, som er det virkelige offeret? Men jeg vil allikevel påstå at også samfunnet som en helhet blir offer for voldtekten, når man ikke tør å gå ute alene i mørket, og er redd for å være alene i nærheten av et annet menneske. Det burde ikke vær sånn! Og dessuten, hva er galt med å bry seg, komme med forslag og innspill til slike saker som dette?

Flott skrevet!! Det er forferdelig at det ska være slik!

Bra skrevet :) Og fint at noen kan vise oss flere sider av denne tragiske situasjonen..

Et fantastisk og svært relevant innlegg.
Både problemstillingen så vel som alle innspill som har kommet inn, har vekket interessen om å lese videre, tankegangen rundt problematikken og den etiske livsfilosofien.

En glede å lese gjennom de forskjellige synspunktene, løsningene og tankene på denne voldtektsproblematikken. For som det ble nevnt, er dette noe som omhandler og rører oss alle. Enten vi er offer, føler oss truet, blir ansett som en trussel, blir misforstått eller kjenner noen som har blitt berørt. Både kvinner og menn, ung som gammel kan føle dette som en trussel. Selvfølgelig er det kvinner som blir mest rørt og det viktigste blir derfor at kvinnen føler seg trygg, er trygg og at hennes velvære ikke skal bli frarøvet av en reell trussel. For ja, enhver mann som går bak en kvinne, er en reell trussel. Det er kanskje hardt, men det er også den tunge sannhet. Derimot, om denne trusselen kan dempes, vil kvinnens betryggelse øke. Optimalt burde hun få en hyggelig og harmonisk aftenstur hjem ifra byen, der hun kan føle seg trygg og avslappet. For en hyggelig kveld på byen, bør ikke ødelegges av frykten for å gå hjem.

Når vi tar med kvinnens komfort inn i bildet, vil det ikke lenger holde at menn gjør seg til mindre trussel. For om en mann i seg selv er en mindre trussel, så finnes det tusenvis av andre menn. En bekreftelse av at mannen bak deg ikke er en voldtektsmann hjelper på tryggheten i forhold til han, men hun vil enda ikke føle seg helt trygg. For det finnes så mange andre. For en mann som dermed går på sammen vei som en kvinne, kan han som det ble nevnt absolutt stoppe opp og la henne få et lenger mellomrom fra seg til henne, dermed vil hun føle seg tryggere på deg. Likevel vil ikke hennes komfort øke noe mer, og trusselen for voldtekt kan fortsatt eksistere av alle andre menn, eventuelt av det å gå alene.

For at menn skal kunne mindregjøre seg selv som en trussel og i tillegg prøve å sørge for at kvinnen får en god aftenstur hjem etter en hyggelig kveld på byen, vil det hjelpe om kvinnen forstår du har gode hensikter, hvor du fremdeles holder deg på samme avstand. Det å gå hjemover med en person som er en potensiell trussel, er noe som skaper stress, frykt og uhygge. Derimot, det å gå hjemover en sen kveld på et folksomt sted er en helt annen ting. Så dermed, om en går på samme veien, med en person som ikke er en trussel, vil dette være som å gå alle andre steder der det er folk. Så lenge det er folk til stede, er risikoen for voldtekt mindre. Men hvordan kan menn mindregjøre trusselen de utgjør, slik at de bare blir en annen fotgjenger? Her er forslaget om å snakke i mobilen med en venn/venninne en god idé. Vis at du er en normal borger med gode hensikter.

Hilde Tellnes (7. november, klokken 21) skriver følgende: «“Unnskyld damen, i tilfelle du er redd så heter jeg NN og har ikke tenkt å gjør deg noe.”» Dette er et særdeles godt forslag. Dette viser at herren har gode hensikter, at han offentliggjør seg selv og muligens innleder til en konversasjon. Hvilket optimalt blir en hyggelig spasertur for dem begge, framfor en tur full av mistanke, frykt og anspennelse. Personlig her, hadde jeg nok heller kommet med en slags unnskyldning som «Unnskyld» stå stille og se om hun reagerer, om hun stopper gå sakte imot henne. «Jeg har godt meg vill, du vet ikke tilfeldigvis hvor … er hen vel» En av grunnene til at jeg velger å be om veien, er delvis fordi jeg har så dårlig retningssans, at jeg ofte må spørre om veien. Den andre grunnen derimot, er at ved å si du ikke skal gjøre henne noe, vil du også bekrefte at du har ansett deg selv som en trussel. Om hun da i utgangspunktet ikke har ansett deg som en trussel, vil du kanskje øke deg selv som en trussel framfor det motsatte.

Desto tidligere mannen klarer å vise seg selv som en mindre trussel, desto mindre vil også trusselen være. Om han merker at de går samme vei hjemover, kan han tidlig prøve å ta vennlig kontakt med henne allerede tidlig på turen. Dette kan være i bebodde gater, der det er gatelys og bilene fremdeles kjører rundt. Ved å fjerne seg selv som trussel, før han har blitt regnet som en trussel, vil både gjøre at han blir en mindre trussel, hun blir tryggere på veien hjem, og de begge kan få en hyggelig kveldstur hjem fra en hyggelig kveld på byen. Med en hyggelig tur innebærer jeg ikke nødvendigvis at de går og snakker sammen hjemover. Derimot med en hyggelig tur, mener jeg en tur uten mistanke, med trygghet, gode minner fra kveldens begivenheter og en betryggende følelse av å gå på en folksom vei.

Mvh Ola

Utrolig bra skrevet. Det er sørgelig at kvinner ikke kan gå trygt alene hjem, og det er sørgelig at enhver mann som bare går i nærheten av en kvinne skal bli stemplet som en potensielt voldteksmann bare fordi han bor i samme retning.

Kjempe bra skrevet. Utrolig god insprasjon til film :) Sjekk ut min nye kortfilm fra artikkelen din :) http://www.youtube.com/watch?v=gfcw5a6lQrw&feature=g-upl

Bra innlegg! Du har mange menn med deg som opplever dette, desverre. Men, redselen kvinnen føler i denne situasjonen, kan ikke sammenlignes med, at du føler deg mistenkeliggjort.
Selv når hun var full, var hun på vakt. Mange har fått ødelagt livet sitt etter en slik hendelse. Voldtektsmenn, som blir tatt mer enn en gang, skulle fått en straff som gjorde det fysisk umulig å gjøre overgrep igjen.

Bytt ut “man” med “svart man” og denne artikelen er banalt aapenbart fordomsfull.

Jeg har aldri hatt det fælt mens jeg går bak en kvinne en mørk kveld. Om hu har fordommer ovenfor men er det ikke mitt problem.

Annonse